Mineralprosjektet på Rolla ble igangsatt i 2012 etter en ide av omstillingsprosjektet i Ibestad kommune. Bakgrunnen for prosjektet var Norges geologiske undersøkelse (NGU) sin kartlegging i 2008-2010 av mulige framtidige mineralressurser i Nord Norge, hvor de karakteriserte forekomstene av kalkspatmarmor i området Breivoll på Rolla, som «av nasjonal interesse».
Med bakgrunn i NGUs undersøkelser og rapport fra 2011 vurderte Ibestad kommune det som interessant å ytterligere kartlegge ressursgrunnlaget i Breivoll-området. Med økonomisk støtte fra Troms fylkeskommune og faglig støtte fra NGU gjennomførte Ibestad kommune prosjektet «Mineraler Ibestad» i perioden 2013 – 2015.
Målet med prosjektet var å utrede mengder og kvalitet av kalkspatmarmor i Breivoll-området. Geokonsulent Perry Kasperesen ble engasjert som prosjektleder.
Det ble i dette prosjektet gjennomført kjerneboringer i områdene Breivoll og Skog, hvor det i alt ble boret 19 kjerneborehull på til sammen 2223,5 m, med påfølgende analyser, bearbeiding og rapportering (Kaspersen, 2015). Disse kjernene har blitt analysert med ALS og NGU-analyser.
Prosjektet ga en betydelig mengde informasjon om bergartens opptreden og kvalitetvariasjoner.
Med bakgrunn i den kunnskap om mineralforekomstene som ble innhentet gjennom prosjektet » mineraler Ibestad» besluttet Ibestad kommune å gjennomføre en mulighetsstudie. I perioden 2016 – 2018 gjennomførte kommunen en slik studie knyttet til mineralforekomstene, basert på 3 forhold:
I tillegg var det en målsetting for prosjektet å visualisere forekomsten på en bedre måte, og en 3D-modellering av området basert på alle tidligere goeologiskse undersøkelser ble utarbeidet av NGU.
Mulighetsstudien har konkludert med at nærmere 50% av grunnen i det ca 5km2 store utredningområdet består av kalkspatmarmor. Kalkspatmarmoren framkommer i forskjellige kvaliteter, og som gjennomsnittsverdier med områdevariasjoner, er ca 16% av kalkspatmarmoren av svært høy kvalitet/renhet (250 ppm) og ca 30% av god kvalitet/renhet (250-500 ppm). Se rapporter for nærmere beskrivelse av dette.
3D-visualiseringen viser kalkspatmarmorens opptreden i grunnen og gir et svært godt utgangspunkt for videre og mer detaljert planlegging rettet mot en industriell utvinning av ressursene. Med bakgrunn i geologiens opptreden, mengder og kvalitet, samt grunneiere og lokalbefolkningens interesser er det konkludert med at det er 2 områder hvor en mineralutvinning i dag vurderes som forenelig med andre lokale interesser, og hvor dette også kan være industrielt interessant og ha et stort potensiale.
Områdene Møvika og Storvika er lett tilgjengelige, både fra land og sjø, er skjermet fra bosetning og friluftsinteresser, og har beliggenhet som gir mulighet for etablering av nødvendig infrastruktur knyttet til forekomstene. Storvika er i tillegg et område som allerede er båndlagt i arealplanen som område for mineralutvinning. Det er ingen kjente definerte begrensinger, reguleringer eller særinteresser knyttet til disse områdene som vil være være til hinder for mineralutvinning.
Ibestad kommune og grunneierne i det aktuelle området stiller seg svært positive til et industrielt initiativ rettet mot kommersiell utvinning av ressursene. Kommunen og grunneierne har de senere år gjennomgått en prosess hvor man nå er relativt godt forberedt på mulige både negative og positive konsekvenser av hva en mineralutvinning vil kunne innebære for kommunen, og er forberedt på dialog med eventuelle industrielle interessenter.
Kontakt oss